Fundraising status: $599 down, $2021 to go.

For English readers – please go to the English version below. Thank you.
event_photo-530bb9128f704

Hei! Tusen takk for at du tar deg tid til å lese om fundraisingen min!

Jeg er en norsk masterstudent ved Long Island University, New York som er medlem av løpeklubben New York Road Runners – arrangøren til verdens største maraton; The 2014 TCS New York City Maraton. Sammen med New York Road Runners og deres veldedighetsorganisasjon «Team for Kids» skal jeg 2. November løpe maratonet og spre oppmerksomhet mot barn som ikke har alle mulighetene et barn bør ha; dvs. mulighet til lek, utfoldelse, være i trygge rammer, føle tilknytting til noe og noen, og ikke minst ha muligheten til å tro på seg selv og livet ved å etablere drømmer og mål – og nå dem.

Vi i «Team for Kids» samler inn penger i forkant av maratonet og løper i gul «Team for Kids» uniform på selve maratondagen med mål om å spre informasjon om organisasjonen og våre mål for barn. «Team for Kids» er en not-for-profit organisasjon som sammen med løpere fra hele verden finansierer gratis aktivitetsprogram for tusenvis av barn hvert år. I 2013 muliggjorde vi for aktivitet til hele 125 000 barn som til sammen løp i overkant 720 000 mil til en kostnad for bare 150 kroner per barn per år. Hvor utrolig er ikke det?

Målet vårt er at hvert medlem samler inn $100 per mil vi løper, som da totalt blir $2620 siden et maraton er 26,2 miles. Med god hjelp fra familie og venner har jeg allerede samlet inn kjærkomne bidrag på totalt $599. Det tilsvarer ca. 23 % av den totale potten på $2620. Jeg synes det er utfordrende å tilnærme meg potensielle givere uten at de føler seg presset til å gi samtidig som jeg lykkes med å gi de nok informasjon om saken. Med en fundraising deadline less than to months away (2.oktober) begynner jeg imidlertid å bli litt nervøs.

Jeg har hatt ei helside i både løpemagasinet «Runner’s World» (mars-utgaven) og Trønderavisa. Jeg har vært i kontakt med flere ulike nettverk i Norge, New York og på nett. Jeg har hengt opp flyers, sendt mailer og snakket med familie, venner og kolleger.

Det er ikke til å komme unna at nordmenn har liten tradisjon for veldedighet som ikke er direkte knyttet til naturkatatrofer, men jeg skal ærlig innrømmer at jeg er overasket over hvor lite folk er interessert i å hjelpe til – spesielt når de kan gi så lite som 6 kroner og 100 % av summen går uavkortet til organisasjonens formål som er å tilrettelegge for aktivitetstilbud og god ernæring til skolebarn som faller utenfor samfunnet.

«Team for Kids» kommer til å motta den resterende summen uansett. Det er det ingen tvil om. Om jeg så må betale selv kommer jeg til å finne en løsning slik at jeg kan gjøre det! En avtale er en avtale. Denne youtube-videoen om Travis, en ung gutt fra The Bronx som bor i et shelter, er et prakteksempel på hvorfor jeg finner dette viktig. Tenk deg hans situasjon; alle sier du ikke kommer til å bli noenting. Aldri. Men du vil vise dem feil, for du vet at med Team for Kids’ free youth programs har du mulighet til å utvikle ditt talent! Ditt talent for løping. Du er en løper. All ære til Travis som daglig jobber mot drømmen sin og «Team for Kids» som gir barn som Travis en mulighet til å komme seg opp og frem.

Jeg liker ikke å trygle, men vær så snill – vurder om dette er noe du kan tenke deg å støtte. Gi barn muligheten til å være barn. Gi de mulighet til å kjenne på gleden ved å leke med vennene sine eller komme seg ut av en tyngende livsituasjon. Deres smil om munnen og idrettslige prestasjoner er takknemlig nok for meg. Bli med på laget du også!

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese om vårt arbeid i «Team for Kids». Ikke vær redd for å stille spørsmål om det er noe du lurer på.

Help kids run with the team so…
…they don’t run with the gang.
…they can accelerate in the classroom.
…they can turn dead ends into open roads.
…they can be a success story – not a statistic.
…fast food can’t catch them.

Ønsker deg en flott dag!

Med vennlig hilsen Silje Fsossbakken.

Team for Kids - bilde
>>>> English <<<<

Hi! Thank you so much for taking your time to read about this important cause.

I’m a Norwegian graduate student at Long Island University, New York who is running the 2014 TCS New York City Marathon as a member of Team for Kids. My goal is to raise $100 for every mile that I run. I’ve raised $599 so far and with less than two months away from the fundraising deadline am I now asking for your help.

New York Road Runner’s Youth Programs benefit thousands of kids. In 2013, they supported free running programs for 125,000 kids who together ran 4,5 million miles for the cost of $25 a year per kid! Isn't that amazing?

Help kids run with the team so…
…they don’t run with the gang.
…they can accelerate in the classroom.
…they can turn dead ends into open roads.
…they can be a success story – not a statistic.
…fast food can’t catch them.

New York Road Runner’s free running programs move kids forward and help foster healthy communities.

Please consider helping me keep these kids running by supporting my personal fundraising page below. All donations are tax deductible.

http://www.runwithtfk.org/Profile/PublicPage/14152

Thank you so much for your time. Please do not hesitate to ask if there is anything you would like to ask about.

Sincerely,

Silje Fossbakken.

NYC-Slider

Kids cheering

TFK-Group-Pic

Reklamer

Mama, I´m coming home

Déjà vu. Nesten.

Jeg er på vei hjem. Tror jeg. Hvor er hjemme, egentlig? Der man er født? Der man har familie? Der man tilbringer mest tid? Eller, og dette er mi favoritt, der man aller helst være?

Jeg er værtfall på JFK Airport, New York og skal fly til Trondheim Lufthavn Værnes. Det er i Trøndelag jeg har familie, det er der jeg er født og vokst opp, men det er ikke der jeg har bodd fast de siste årene. Siden jeg avsluttet videregående skole våren 2009 har jeg hatt fem ulike bosteder i fem ulike verdensdeler hvor jeg har studert ved fem ulike skoler og tilpasset meg fem ulike kulturer.

Ser jeg frem til en sommer hjemme hos mor? Jovisst. Er det kult å være 24 å og bo hjemme hos mor i tre måneder? Nei. However, setter jeg pris på mors og bonusfars gjestfrihet og hjelp? Absolutt! All denne reisingen og ”studere ved privatskoler all over the World” kunne ikke vært en realitet om jeg i tillegg hadde måttet betale for eget bosted hjemme i Norge, så denne er til deg mamma: Tusen takk! You know i appreciate it! 

Det er også på sin plass å sende en stor takk til sjefen min, Hai. Jeg vet jeg er bortskjemt som kan komme og dra hele tiden! Jeg ser frem til å bidra på jobb i sommer. Tenk at dette er den syvende sommeren jeg tilbringer i grønt. Det er ikke verst. 

Tilbake til JFK. En indisk dame satte seg nettopp ned på samme stol som meg. Hun er sliten. Det er hyggelig å dele.

Jeg føler egentlig ikke at jeg er på vei til Norge. Jeg er så vant til at det skjer noe hele tiden, at omgivelsene forandrer seg. Jeg tenker ikke lenger over at jeg oppholder meg på ulike steder, jeg bare reiser og prøver så godt jeg kan å flyte inn i kulturen og omgivelsene. Å gli inn blant den norske befolkningen er ikke akkurat det vanskeligste, da det eneste du trenger å gjøre er å holde deg for deg selv, ikke prate med andre enn familie og nære venner (for all del ikke den du sitter ved på bussen eller de du møter på gata). Mange nordmenn er like sånn sett; de er redd for det fremmede. Selv om jeg også kan bli ukomfortabel i møte med noe fremmed håper jeg å kunne bidra til at Ola og Kari Nordmann utvider horisonten sin litt. Alle monner drar. Er det ikke da vi lever? Når vi beveger oss utenfor komfortsonen?

Jeg har vært utenfor komfortsonen min flere ganger i vår. Forskjellige anledninger, men de har alle til felles at jeg vokste på erfaringene jeg gjorde meg. Forrige uke var jeg utenfor komfortsonen min nesten døgnet rundt. Det ble litt mye, men det var jo ikke farlig.

Nå er den indiske damen blitt byttet ut med ei britisl ei. Jeg var for opptatt av å skrive til å legge merke til byttet. Jeg lurer på hvor lenge vi har sittet rygg til rygg.

Dette har vært en travel vår. Den første halvdelen av semesteret bestod av skole 24/7 siden jeg tok to accelerated classes i tillegg til to vanlige. Etter Spring Break fikk jeg mye mer fritid, men tilbragte likevel mye tid på biblioteket. Det var derfor skuffende at jeg ikke fikk straight As, men A, A, A og B+. Jeg vet at dette ikke er et resultat å være veldig skuffet over, og jo mer jeg tenker over det, jo mer finner jeg ut at en B+ viser jo faktisk at man ikke får Aene servert på sølvfat. De jobbes det hardt for!

Jeg har nå fullført 24 av 42 credits og er dermed over halvveis i masterløpet mitt. Det er spennende det! Jeg er så utrolig spent på hva som skjer på denne tiden neste år. Blir jeg et år til i USA, i så fall, blir det et år i New York, California, eller på et bittelite tettsted midt i nowhere? Kanskje jeg flytter til et nytt land, eller tilbake til gode, gamle Norge. Blir det å starte i ny jobb, eller blir det mer studier? Enda en master, eller kanskje doktorgrad? Det er nok andre som er mer bekymret for hva jeg kommer til å gjøre enn det jeg er. En ting er helt sikkert. Det blir noe av meg også. Time will tell.

Dette vil jo ingen ende ta. Nå sitter det en indisk mann og støtter seg mot meg. Kona hans valgte setet ved siden av oss. Hadde det ikke vært mer naturlig om de hadde byttet? Vel, hva kan jeg si. Jeg kjenner ikke indisk kultur så godt.

Det er fortsatt 3 timer til innsjekkingen min åpner. Jeg har allerede vært på flyplassen i over to timer, så dette går strålende! Nå skal det sies at jeg reiser med Norwegian, så jeg blir ikke overrasket om flyet er forsinket. Mellomlandingen min i Oslo er på over to timer, så det spiller egentlig ikke noen stor rolle uansett. Jeg kommer jo hjem. Oj, denne setningen kom av seg selv! Da er det vel Norge som er hjemme da.

 

”Home is where your heart is” – og hjertet har jeg jo med meg uansett hvor jeg er.

Hello, I’m Silje from Norway and I’m a citizen of the World!

 

Takk // Thank you // Danke //Terima kasih // Dankie //Obrigaga // Gracias // Merci // Grazie // Shokran.

Vi ses // See you later // Bis später // Sampai nanti // Totsiens // Até logo // Hasta luego // Au Revoir // Arrivederci.

Resultater fra Run for the Parks 4M

Da er det klart for litt post-race prat igjen.

Løpet i går gikk over all forventning! Jeg sprang Run for the Parks som er 4 miles i Central Park. Start var kl. 08.30, og jeg tok derfor 06.13-toget fra Hicksville togstasjon. Alarmklokken min var stilt inn på 05.10, men jeg våknet allerede kl. 04.40 helt av meg selv. Mest sannsynlig fordi jeg var så spent! Haha, makan.

Da jeg kom til byen tok jeg subwayen fra Penn Station til Columbus Circle før jeg gikk inn i Parken. Jeg fikk med meg soloppgangen, pratet med andre spente løpere, spiste litt, skiftet til løpetøy og leverte inn baggasjen min. Det var litt kaldt så jeg gikk rundt med heat-sheetet jeg fikk utdelt etter NYC Half for the uker. Siden dette løpet var så kort hadde jeg bestemt meg for å være flink og varme godt opp før start, slik at jeg uten problem bare kunne gunne på fra første meter! Dette ble det selvfølgelig ingenting av da jeg var mer opptatt av å knipse bilder at lettkledde hotte guys enn å løpe, tøye og bøye selv.

Jaja, jeg fikk starte i pulje 3 av 15 (tror jeg), noe som var veldig bra! Det var ikke så crowded i starten og jeg kunne løpe i eget tempo nesten fra start. Jeg kunne faktisk se startstreken fra der jeg stod, noe jeg ikke har klart tidligere, så det var selvfølgelig også en fordel!

Jeg tror ikke jeg har nevnt dette tidligere, men før alle løp spilles det musikk på høytaleranlegg, kjente ansikt er innom for å ønske oss lykke til og lage show, det er rett og slett skikkelig god stemning! Alle er venner og hjelper hverandre. Det siste som skjer før startskuddet går av er synging av nasjonalsangen og dette øyeblikket er så stort. Med handa på brystet og blikket vendt mot flagget er alle helt med! Noen synger med, andre lukker øynene, mens noen har stone-face. Dette er ikke et øyeblikk hvor man prater, rister på beina, tøyer, eller ikke følger med. Det er tid for nasjonalsangen og selv om du ikke er amerikansk er det forventet at du viser såpass respekt. Jeg får gåsehud av det hver gang. Stemningen er rett og slett så herlig!

Her er noen bilder tatt av New York Road Runners fra før og etter løpet:

The Start2

The Start

Random

Happy Prerace

Happy Postrace

Nå har jeg løpt tre løp med NYRR i år er dermed 1/3 mot å få garantert startnummer til New York City Marathon høsten 2015. Det er kult! Her ser dere hvordan jeg ligger ann so far:

1.My NYRR

As you can see øker min age-graded percentage performance for hvert løp, hvilket betyr at min relative prestasjon sett i perspektiv med profesjonelle løpere blir bedre for hvert løp. På 100 % er det snakk om verdensrekorder, ved 90 % er man på nivå med verdenseliten løpre, ved 80 % på nasjonale løperes nivå, og ved 70 % er man på regionalt nivå. Dette regnes ut ved å bruke tiden til en «world-class runner» i samme kjønn og aldersgruppe som deg, og dele tiden på din tid. Ved å se på denne prosenten tar man ikke i betrakning hvordan andre gjorde det på løpet du nettopp fullførte, men sjekker altså hvordan du ligger ann ift. verdenseliten om de skulle løpet samme distanse som deg. Gøy, ikke sant!

2. Mine resultater så langt i NYRR

Det gikk altså skikkelig bra i går! Jeg sprang de 4 milsa på 28.26 min, noe som gjorde at jeg kom på 5. plass av 165 kvinner i min aldersgruppe (20-24 år), 39. plass av 2718 kvinner, og en 442. plass av de 5542 fullførte.

3. Statistics

4. Award Winners Overall

Målet mitt var å havne på Top 10-listen. For å få til det satte jeg meg som mål å løpe på under 27 minutter. Jeg ble derfor skuffet over meg selv da jeg kom i mål på 28.26 min. Jeg hoppet derfor ganske høyt i togsetet da jeg på vei hjem fant ut at jeg kom på 5. plass i min aldersgruppe og sikret meg en plass på NYRR sin Honor Roll! Så gøy!

5. Womens Age Group-Awards

Her ser dere hvordan de aller beste gjorde det (menn inkludert), og hvordan jeg lå ann i forhold til de. Noen sekunder til eller fra og jeg hadde kommet mye lengre frem, eller bak i den totale rangeringen. Det er altså sekunder det står på! Det gjelder å gi det man har og litt til. Neste mål er å bli top 3, for da får jeg premie! Det er kult!

6. Resultater starten ...

7. Resultat Run for the Parks

Opplevelsesmessig var dette det værste løpet å delta på. Jeg hadde som sagt ikke varmet opp (idiot) og jeg spurtet fra første meter (iditoti). Jeg var utrolig sliten allerede etter 1 mile og skjønte med en gang at dette kom til å bli et helvete. Trikset ble dermed å finne en kjekkas jeg kunne henge meg på. Når fokuset ble flyttet fra puls og sekunder til en fin stump og bred rygg ble det plutselig mer motiverende og holde takten!

Her ser dere hva polar fanget opp av løpet:

1. Puls, Pace, Høydemeter, laps, puls per lap

2. Utbytte av økta

3. Map1

4. Lap ascent:Descent, below altitude

Jeg er ganske fornøyd med toppfarten på 17.7 km/t. Det tilsvarer 3.23 min/km. Jeg er også ganske fornøyd med fordelingen av krefter. Den siste milen var raskest, men det var også mest nedoverbakke der, så det trenger ikke bety at jeg hadde så mye mer krefter å gå på tidligere i løpet. Jeg følte egentlig ikke at jeg kunne løpt noe fortere. Kanskje hvis jeg var varm ved start. Neste gang SKAL jeg varme opp på forhånd! Det er tre uker til og jeg gleder meg allerede. Løpet heter Run as One og er faktisk akkurat samme løpye som dette! Da kjenner jeg løpya, bakkene og svingene, så jeg kan ikke forstå annet enn at jeg kommer til å prestere bedre! Jeg har sett på bilder fra fjorårets løp og da var det løpere i bar overkropp. Det legger ikke akkurat en demper på sommerfuglene i magen. Hihi

Her er jeg like etter målgang:

20140407-140140.jpg

Etter løpet var det barnas tur. Barneløpet var bare noen hundre meter langt og det var alt i fra 2-åringer som såvidt kunne gå, til 10-åringer som sprang som om det stod på livet. Skikkelig gøy å se på. De var så fornyøde!

Kids start2

Kids start3

Kids6

Kids5

Tilskuere

Kids2

Kids1

Kids3

Da jeg kom hjem til Campus var det klart for feiring i solveggen! I hele 5 timer satt vi ute med strawberry margaritas, friske bær og koste oss i godt selskap.

20140407-140124.jpg

20140407-140224.jpg

Neste konkurranse nå er førstkommende søndag; Spartan Race. Det er en 3 miles lang hinderløype på Citi Field, hjemmebanen til the Mets (baseball). I can’t wait! Stay Tuned!

Vad händer just nu?

Det er jammen litt av hvert. Med bare knappe 5 uker til semesteret er over, er det nok å henge fingrene i.

For eksempel:

• Resume-writing for å søke om internship til høsten.
• Deltagelse på diverse career workshops for å knytte kontakter …jeg møter i alle fall opp og ser representabel ut. Fortsatt litt for sjenert til å prate med alle business-folka. Må skjerpe meg der.
• Oppgaveskriving til den store gullmedaljen: to term projects og en final gjenstår før jeg er halvveis i masteren! Tenk det! Akkurat nå er jeg inne i en skikkelig god driv og jobber på bibliotetet hver dag uten at jeg synes det er for mye. Stoffet er rett og slett veldig interessant. Ingenting er bedre enn det!
• Oppladning til nye løp: Førstkommende søndag står City Parks Foundation Run for the Parks for tur. Det blir spennende!
• Spredning av fundraising flyers.
• Leting etter Manhattanleilighet 😀 😀
• Jubling over sol! Det er blitt vår for fullt, og jakke er ikke lenger nødvendig. Shades og kalde drinker derimot, et must.
• Jubling over skattepenger! Dobbelt så mye som jeg vanligvis har får, så det er klart er gøy!
• Jubling over at Johan og Henrik kommer om 2 uker!
• Jubling over drinks på en tirsdag.
• Jubling over min herlige roommate Oda.
• Fellesjubling!
• Jubling over jubling!
• Ja, jubling generelt.

Ellers er flybillett hjem til Norge kjøpt og betalt, og jeg kommer hjem midt på dagen onsdag 4. Juni. Ikke akkurat en dato jeg ser frem til. Jeg skulle vært i New York City i hele sommer!

Jeg må også bestille flybiletter til Mexico snart. Oda og jeg skal være Byggmester Bob «Klart vi kan» fra 25. Mai til 31. Mai og vi gleder oss selvfølgelig masse!!

Hipp Hurra, Tjo og Hei, håper dere også har det like bra som meg!

Stor klem fra LIU Post.

 

20140403-112435.jpg

Runner’s World – and I’m in it!

1

For ca. 1,5 måned siden ble jeg kontaktet av den norske utgaven av Runner’s World som ville gjøre et intervju ang. løping i tidsklemma for mars-utgaven av bladet. Dette skulle være månedens tema, og dere som kjenner meg skjønner vel at jeg ikke var sen med å takke ja! I flere uker gikk jeg og sjekket postboksen min daglig, og nå tenkte jeg det var på tide og nevne det her siden jeg har gått med bladet i vesken hver dag den siste uken. Før hilste jeg på folk slik: «Hi, how are you?» Nå er det mer sånn: «Hi, have you heard about the magazine Runner’s World? Haha, de gangene folk har svart ja har jeg hoppet i taket og plassert bladet i ansiktet deres så fort at de skvetter litt til, men hey, når kommer dette til å skje igjen, sant? Ja, jeg vet jeg ikke er The Covergirl, men ei hel siden er jammen ikke dårlig heller!

Her er et lite utdrag fra mars-utgaven:

2

5

3

4

Jeg er en del av en 6-siders artikkel hvor Cecilie Thunem-Saanum, spesialist i tidsbruk, åpner artikkelen med tips til hvordan man generelt kan få bedre tid. Deretter intervjues en småbarnsfamilie, en businessmann, og studenten, som er meg, om hvordan vi løser hverdagen ift. å sette av tid til trening/ løping. Trykker du her får du opp siden min som en pdf-fil.

Det hele var veldig random. Journalisten kontaktet meg faktisk etter å ha lest bloggen min, så det var jo litt gøy i seg selv. Jeg er ikke akkurat så godt besøkt! Anyway, håper dere er glade på mine vegne, for dette var kjempestas for meg! 🙂

Screen Shot 2014-03-27 at 3.56.10 PM

Runner’s world

9 + 1

Som jeg har nevnt tidligere må man løpe 9 marathonkvalifiserbare løp og jobbe som frivillig en dag for å være sikret startnummer i TCS New York Marathon. Løpene mine er påmeldt og i orden (med unntak av Bronx Half og Bronx Half som ikke har åpnet for påmelding enda), og nå har jeg jammen meldt meg opp som frivillig også. Det går unna!

Skiftet mitt er fredag 25. April fra klokken 15.30-19.00. Min oppgave blir enten å registrere løpere og dele ut startnummer, eller å dele ut t-skjorter til allerede registrerte løpere. Dette er for løpet «Run as One» og grunnen til at jeg valgte dette skiftet er at jeg også skal delta og dermed uansett må inn til hovedkontoret for å hente mitt startnummer. Så dette blir två smäck i flugan! Ikke værst. Det var også greit å velge en volunteer jobb som var innendørs og ikke hadde oppmøte klokken 05.00 på en race-day. Jeg ser frem til å møte mange hyggelige mennesker! Dette tror jeg blir gøy. Det har jo vært veldig god stemning når jeg har vært og hentet ut mine startnummer tidligere.

Hovedkontoret til New York Road Runners ligger på 9 East 89th Street. Jeg er derfor ikke i tvil hvor jeg skal spise lunsj før, evt. middag etterpå; Bocado Restaurant & Wine Bar som ligger på 1293 Lexington Ave (mellon 87th og 88th street). Der er det så koselig! Servitørene er sjarmerende og du får god service uten å blakke deg helt. Jeg satt faktisk og studerte der en gang. Sandwich, suppe, dessert, kaffe … jeg ville ikke dra derifra! Etter to kaffepåfyll, ble jeg nesten nødt 😉

NYC Half 2014

«Tempo training+

This training increased your anaerobic tolerance, and improved your maximal oxygen uptake (VO2max) and efficiency. It also raised the speed you can maintain without building up lactic acid. The training duration was long enough to increase fatigue resistance at the used speed. Carbohydrates are the main energy source that your body uses at this training intensity».

Dette er hva sportsklokken min fra Polar sa halvmaratonet gjorde med min fysiske form. Jeg vil legge til at løpet også var nok til å gjøre meg superstøl fra det sekundet jeg kom i mål og at det bare blir verre i dagene etter. Hver minste bevegelse er smertefull og hadde det ikke vært dress-up tuesday hadde jeg aldri skviset beina inn i heels i dag, det er helt sikkert. Polar sa heller ikke noe om at 21 miles er langt, og at du blir helt skutt etterpå. Uansett, ja, det svei i låra og det var litt kjipt at venstresokken sklei lenger og lenger ned etter jeg passerte 6 miles, men den følelsen jeg hadde før, under og etter løpet, den kan jammen ikke kjøpes for penger! Det var så stas! Man kan se på bildene som ble tatt av meg underveis i løpet av jeg gliser fra øre til øre. Det sier litt.

Dette er facebook-statusen min som jeg skrev like etter målgang:

«This is without a doubt one of the most exciting events I have ever attended! I’m so proud to be a New York Road Runner! Got a medal and everything. I finished the NYC Half at 1.45.05, and I’m very happy with that. The people got me going, and I must say «u got this Norway», «Norway, u rock», and «check out that Norwegian ass» helped me to keep the pace! I would also like to thank all of u who downloaded the NYC Half app and tracked me along the route. Thanks!

Manhattan was sunny and beautiful as always. My favorite part was running down 7th avenue along with chills and happy tears. Loved it! Running in the Park was beautiful too, and down the piers along the Hudson River. I high fived around 200 children (and adults), kissed a volunteer after the finish line and was asked out by another one a few minutes later. I met two other Norwegians, and became friends with a huge NYPD Schafer. I’m in such a good mood! It’s the last day of Spring Break and I can’t wait to catch up with my friends.

Peace out and join New York Road Runners!»

— — — — — — — —

Dere skjønner tegninga. Dette er stort for ei jente fra Åsen/ Levanger, Norge!

Litt løpstatistikk:

Det var 31 degrees, 40 % humidity, and 18 mph wind. Kaldt og surt på godt norsk! But, hey, who cares, right?! Can’t do anything about the weather!

Det var 20,790 som fullførte, 9,781 menn og 11,009 kvinner.

Jeg fullførte på 1.45.05 og kom på en overall 3858. plass, og 963. beste kvinne.

Det var 849 kvinner i alderen 20-24 år, og jeg kom på en 110. plass.

Min gjennomsnitt pace/mile var 8.02. Det er 5 min/km; 12.02 km/t; 3.34 meter/sekund.

Ikke sånn superfort, men jeg hadde jo ikke øvd på dette. Jeg løp halvmaraton på mølla tidlig i desember 2013 og da sprang jeg på 1.39 min. Det at jeg kun har løpt fire ganger siden da, og at 2 av disse var i samme uke som løpet, synes jeg ikke er så værst. Nå er jeg spent på hvor fort jeg kan løpe om jeg virkelig går inn for å bli rask og trener på distansen. Det var virkelig ikke lungekapasiteten det stod på, men føttene. Som dere ser under her var ikke pulsen min særlig høy. Så her er det forbedringpotensiale! Det liker vi!

Min neste offisielle halvmaraton er Brooklyn Half 17.mai, og jeg skal løpe mye raskere da. Bare vent. Før da skal jeg delta i to 4 miles races og en 10km. De er alle i Central Park og Maratonkvalifiserbare. Brookklyn Half blir det andre løpet i NYRR 5 Borough-serie. Når jeg har fire slike får jeg direkte adgang til NYC Half 2015. Det fikser jeg lett. Jeg hadde jo muligheten til å løpe i år bare fordi jeg var heldig og vant startnummer i en lotteritrekning. Ren flaks!

20140318-115536.jpg

20140318-115549.jpg

20140318-115627.jpg

20140318-115643.jpg

20140318-115701.jpg

20140318-115708.jpg

20140318-115719.jpg

20140318-115726.jpg

20140318-115730.jpg

20140318-115754.jpg

20140318-115805.jpg

20140318-115813.jpg

20140318-115841.jpg

Screen Shot 2014-03-16 at 6.13.04 PM

Screen Shot 2014-03-16 at 6.12.43 PM

Screen Shot 2014-03-16 at 6.12.06 PM

Screen Shot 2014-03-17 at 6.12.47 PM

Screen Shot 2014-03-17 at 6.11.58 PM

Screen Shot 2014-03-17 at 6.12.38 PM

Screen Shot 2014-03-17 at 6.11.27 PM

Screen Shot 2014-03-17 at 6.11.17 PM

Screen Shot 2014-03-17 at 6.10.46 PM

Screen Shot 2014-03-17 at 6.09.53 PM

Screen Shot 2014-03-17 at 6.09.06 PM

Screen Shot 2014-03-17 at 6.08.35 PM

Screen Shot 2014-03-17 at 6.08.12 PM

Screen Shot 2014-03-17 at 6.07.49 PM